Rehabilitering ville dyr

rehab-ville-dyr

I mange land finnes det organisasjoner og steder man kan henvende seg for å få hjelp med ville dyr som er skadet eller kommet på avveie. I Norge finnes det foreløpig relativt få slike steder og bak står ofte engasjerte enkeltpersoner. Når disse ikke lenger orker så faller også det lille tilbudet som ville dyr hadde bort. 

DOOAs Ark skal være et sted for kompetanse hvor man kan henvende seg og få svar, og også et sted hvor man kan levere inn ville dyr som er hjelpetrengende. Vi anser det som viktig at en slik kompetanse opparbeides og samles, og at den gjøres tilgjengelig for publikum. Det er komplisert for en privatperson å vite hva som er riktig å gjøre når man kommer over et hjelpetrengende vilt dyr og feilbehandling kan føre til ekstra lidelse. Det er viktig å unngå at ville dyr gjøres for avhengig av mennesker for å overleve, ville dyr skal til syvende og sist være nettopp det, ville.

Hvilke ville dyrearter vil DOOAs Ark kunne bistå?

DOOAs Ark vil være et sted for relativt små dyr. Det betyr at det vil være grenser for hva som kan tas imot her. Allikevel anser vi det som et stort skritt fremover å få etablert et slikt senter i Oslo, både for de enkeltindividene vi kan hjelpe og for å samle dyrebar erfaring og kompetanse for at flere slike steder kan etableres på sikt. Det er ingen grunn til at ikke også Norge skal kunne ha denne typen tilbud flere steder i landet. Arter det vil være naturlig å kunne rehabilitere vil for eksempel være piggsvin, ekorn, flaggermus, hare, fugl, med flere.

Vi legger til rette for å kunne bli et nasjonalt hjelpesenter for flaggermus. Norge har forpliktet seg i henhold til Bernkonvensjonen å ta vare på sine flaggermusarter og dette er av stor viktighet for Miljødirektoratet. Det finnes 11 flaggermusarter i Norge i dag hvorav to er sterkt truet. Flaggermus krever blant annet spesialiserte dvalerom og strenge grenser innad mellom arealene i bygningen, noe som er med på å gjøre DOOAs Ark både mer unikt og mer krevende å få til.

Retur til sitt naturlige leveområde

De ville dyrene som tas imot skal settes fri igjen på egnede steder og de vil ikke bli tilvent mennesker mer enn høyst nødvendig for at de skal bli friske. Vi vil alltid forsøke å returnere dyrene til stedet de kom fra, hvis mulig. Det vil være veterinærfaglig vurdering som avgjør hvorvidt dyrene er gode kandidater for rehabilitering eller om avliving vil være til dyrets beste.

Kan publikum besøke de ville dyrene?

Under rehabiliteringen skal dyrene håndteres minst mulig av mennesker for å unngå å prege eller temme dem. Dette setter begrensninger for hvor tilgjengelige de ville dyrene vil kunne være i undervisningsøyemed og for publikum generelt, men vi ser på løsninger hvor man kan observere dyrene uten at de kan se, lukte eller høre oss. Forhåpentligvis kan vi finne gode løsninger på publikums ønske om å observere og lære mer om våre ville smådyr, men DOOAs Ark vil aldri bli et sted for å besøke ville dyr.

Velferd under rehabilitering

Lyd, lys, temperatur, luftfuktighet, smittevern, det er mange hensyn å ta ved utformingen av DOOAs Ark, i tillegg til at det skal være praktisk for de som skal stelle for dyrene. Byttedyr må skjermes fra rovdyr og man bør også ta hensyn til at dagaktive dyr og nattaktive dyr holdes adskilt for at de enkelte dyreartene skal kunne forholde seg mest mulig til sin naturlige døgnrytme uten store forstyrrelser. Vi vil gjøre vårt ytterste for å følge «Standards for wildlife rehabilitation» for å sørge for best mulig velferd for dyrene under rehabiliteringen.

Motvirke skader som følge av menneskelig aktivitet

At vi mennesker som art hele tiden utvider vår eksistens mer og mer, og slik begrenser de ville dyrenes leveområder, gjør at det i fremtiden vil bli ennå mer bruk for et slikt senter. Vi er mange som mener dette er et ansvar vi har og som vi må ta mer på alvor og DOOAs Ark er et konkret resultat av et slikt ansvar.

Viltforskriften:

§ 2-10.Ivaretakelse av vilt for rehabilitering

  • Enhver som treffer på vilt som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt som mulig hjelpe dyret på stedet i samsvar med bestemmelsene om hjelpeplikt i dyrevelferdsloven.
  • Sykt eller skadd vilt kan ivaretas for rehabilitering, dersom viltet i løpet av kort tid kan tilbakeføres til sitt naturlige miljø. Ivaretakelsen skal skje i samråd med veterinær.
  • Den som tar hånd om dyr for rehabilitering skal straks varsle Mattilsynet, som kan bestemme hvordan ivaretakelsen skal skje, og eventuelt beslutte at viltet skal avlives.
  • Ved situasjoner hvor et større antall dyr lider, skal Miljødirektoratet og Mattilsynet varsles. Hjelp etter første ledd skal skje etter anvisning fra Miljødirektoratet.